Hvorfor nyttårsmål ofte ryker til våren

Hvert år skjer det samme.

Kalenderen viser 1. januar, og mange bestemmer seg for at dette er tidspunktet livet skal endre seg.

Ny jobb.
Bedre vaner.
Mer trening.
Mer fokus.

Men for mange varer ikke motivasjonen hele året.

En undersøkelse fra Forbes Health viser at intensjonen om å holde nyttårsforsetter ofte varer to til fire måneder før mange gir opp eller glemmer målene.

Tallene fra undersøkelsen viser:

• 8 % holder målene i omtrent én måned

• 21,9 % i rundt to måneder

• 22,2 % i omtrent tre måneder

• 13,1 % i rundt fire måneder

Med andre ord: For mange begynner motivasjonen å falle nettopp i perioden mars–april.

Det reiser et interessant spørsmål:

Hva om problemet ikke bare handler om viljestyrke – men også om timing?

Vi setter mål midt i mørketiden

I Norge setter mange av årets mål midt i vinteren.

Dagene er korte.
Lyset er begrenset.
Energinivået kan oppleves lavere.

Forskning innen kronobiologi og psykologi viser at dagslys påvirker både døgnrytme, humør og energinivå. Studier publisert i blant annet Journal of Affective Disorders har vist sammenhenger mellom mangel på dagslys og lavere stemningsleie hos mange mennesker.

Dette betyr ikke at mål satt i januar nødvendigvis vil mislykkes.
Men tidspunktet kan påvirke hvordan vi opplever energi og motivasjon.

Når dagene blir lysere

Når våren kommer, opplever mange en naturlig endring:

Dagene blir lysere.
Aktivitetsnivået øker.
Flere føler mer overskudd.

Forskning på humør og beslutningstaking tyder på at positivt stemningsleie kan påvirke hvordan mennesker planlegger, vurderer muligheter og tar beslutninger.

Det finnes imidlertid ikke solid forskning som direkte viser at mål satt på våren gir bedre måloppnåelse enn mål satt i januar.

Men det åpner for en interessant tanke:

Kanskje tidspunktet vi velger å starte på kan påvirke hvor lett det føles å komme i gang.

En coachende måte å se det på

Innen coaching snakker man ofte om tilstand.

Det handler om den mentale og følelsesmessige tilstanden du er i når du setter et mål.

Når mennesker setter mål i en tilstand preget av energi, klarhet og fremtidstro, opplever mange at det er lettere å ta de første stegene.

Dette er ikke en streng vitenskapelig modell, men en praktisk observasjon mange coacher arbeider med.

Kanskje er dette et bedre spørsmål

I stedet for å spørre:

"Hvordan gikk nyttårsforsettene mine?"

kan det være mer nyttig å spørre:

Hvis jeg skulle startet nå – hva ville jeg valgt?

Ikke ti mål.

Bare ett.

Hva er noe du har tenkt på en stund, men utsatt?

Start med ett lite steg

Forskning på måloppnåelse viser at konkrete og små handlinger ofte er lettere å følge opp enn store, diffuse planer.

Så spør deg selv:

Hva er ett lite steg jeg kan ta denne uken?

Ikke neste måned.
Ikke "en gang senere".

Denne uken.

Kanskje er dette startpunktet ditt

Mange tenker at hvis nyttårsforsettet ikke fungerte, så er året allerede ødelagt.

Men året har så vidt begynt.

Kanskje januar bare var starten på refleksjonen.

Og kanskje mars eller april kan være starten på handlingen.

Ikke perfekt.

Bare et første steg.

I dag.

Kilder:

https://www.forbes.com/health/mind/new-year-resolutions-survey-2024/<br>

https://www.nature.com/articles/s44323-025-00029-1<br>

https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC8892387/<br>

https://knowledge.wharton.upenn.edu/article/small-steps-that-make-a-big-impact-on-achieving-goals/<br>